Artikkel 122. Infeksjon med HIV

Forebygging

1. Bevisst plassering av en annen person i fare for å bli smittet med hiv -

straffes med begrensning av frihet i inntil tre år, eller med tvangsarbeid i opptil ett år, eller arrestere i opptil seks måneder, eller fengsel i opptil ett år.

2. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon av en person som visste at han hadde sykdommen -

straffes med fengsel for begrepet opptil fem år.

3. Lovgivningen fastsatt i del to av denne artikkelen, begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig,

straffes med fengsel for begrepet opptil åtte år med fratatt rett til å holde bestemte stillinger eller å delta i bestemte aktiviteter i opptil ti år eller uten det.

4. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver -

straffes med tvangsarbeid i opptil fem år med berøvelse av retten til å okkupere bestemte stillinger eller engasjere seg i visse aktiviteter i opptil tre år eller med frihetsberøvelse i opptil fem år med fratatt rett til å holde visse stillinger eller delta i bestemte aktiviteter i opptil tre år.

Merk. Personen som begikk de handlinger som er fastsatt i første eller andre del av denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er i fare for å være smittet eller smittet med hiv, har blitt advart om den første persons sykdom og frivillig ble enige om å iverksette tiltak som skapt fare for infeksjon.

Kommentar på Art. Straffelovens § 122

1. Den særegne kriminelle ansvaret under den kommenterte artikkelen er det faktum at begge forutse elementene i en forbrytelse er fullført. I samsvar med del 1 i artikkelen anses handlinger som anses som bevisst å skape risiko for å erverve HIV-infeksjon for en annen person, i henhold til del 2-4, at handlinger som resulterte i at en annen person er smittet med HIV-infeksjon, anses som kriminell.

2. Gjenstanden for en forbrytelse i del 1 av artikkelen som blir kommentert, er en person som er i stand til å sette offeret i en farlig tilstand, som følge av hvilken den sistnevnte kan være smittet med hiv. En slik person kan for eksempel være en narkotikahandler som sprer et stoff som er smittet med hiv.

Emnet for forbrytelsene fastsatt av del 2 og 3 i artikkelen er bare virusbæreren.

I henhold til paragraf 4 i artikkelen er et emne en person som har en offisiell plikt for riktig lagring av biologisk materiale infisert med et immunbristvirus, samt en person som ikke overholder forpliktelsene for riktig bruk av medisinsk utstyr som er i stand til å overføre HIV-infeksjon. Tjenestemenn til medisinske institusjoner som ikke sikret overholdelse av de etablerte regler, dersom dette resulterte i HIV-infeksjon, er straffbart ansvarlig for forsømmelser (del 2 i straffelovens artikkel 293).

3. Del 1 i kommentert artikkel gir ansvar for bare å sette en annen person i fare for å bli smittet med hiv. De vanligste metodene for å overføre immunsviktvirus er samleie, blodtransfusjon, bruk av en ikke-steril sprøyte, kontakter av skadede kroppsoverflater. Samtidig overføres ikke HIV-infeksjon gjennom luften, gjennom husholdninger og gjennom ikke-sexkontakter, i forbindelse med hvilke slike former for kommunikasjon av gjerningsmannen selv ikke utgjør den objektive siden av forbrytelsen.

4. Den subjektive siden av forbrytelsene fastsatt i del 1-3 av artikkelen som kommenteres, er preget av både direkte og indirekte hensikt. Samtidig bør den beryktede bevisstheten om gjerningsmannen om nærværet av denne sykdommen i ham etableres.

For del 4 av artikkelen er den subjektive siden preget av hensynsløs skyld.

5. I del 3 i kommentert artikkel er det to kvalifiserende tegn på at en annen person er smittet med HIV av en person som visste at han hadde sykdommen, nemlig en forbrytelse: a) mot to eller flere personer eller b) mot en mindreårig. Det må legges vekt på at disse tegnene ikke vedrører å sette en annen person i fare for å bli smittet med hiv.

6. I notatene. til artikkelen blir kommentert, er betingelsene fastsatt under hvilke personen som begikk de handlinger som er gitt i del 1 eller 2 i artikkelen som blir kommentert, frigjøres fra straffbart ansvar.

Artikkel 122 i straffeloven. HIV-infeksjon

Den nåværende revisjonen av art. Straffelovens § 122 med kommentarer og tillegg for 2018

1. Bevisst plassering av en annen person i fare for å bli smittet med hiv -
straffes med begrensning av frihet i inntil tre år, eller med tvangsarbeid i opptil ett år, eller arrestere i opptil seks måneder, eller fengsel i opptil ett år.

2. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon av en person som visste at han hadde sykdommen -
straffes med fengsel for begrepet opptil fem år.

3. Lovgivningen fastsatt i del to av denne artikkelen, begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig,
straffes med fengsel for begrepet opptil åtte år med fratatt rett til å holde bestemte stillinger eller å delta i bestemte aktiviteter i opptil ti år eller uten det.

4. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver -
straffes med tvangsarbeid i opptil fem år med berøvelse av retten til å okkupere bestemte stillinger eller engasjere seg i visse aktiviteter i opptil tre år eller med frihetsberøvelse i opptil fem år med fratatt rett til å holde visse stillinger eller delta i bestemte aktiviteter i opptil tre år.

Merk. Personen som begikk de handlinger som er fastsatt i første eller andre del av denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er i fare for å være smittet eller smittet med hiv, har blitt advart om den første persons sykdom og frivillig ble enige om å iverksette tiltak som skapt fare for infeksjon.

Kommentar til artikkel 122 i straffeloven i Russland

1. Kriminalitetens sammensetning:
1) objekt: PR som sikrer menneskers helse
2) Målsiden: Den er karakterisert bare av handlingen, fordi metodene som viruset overføres, eliminerer passivitet (medisin har fastslått at HIV-viruset kan overføres som følge av seksuell kontakt, ved bruk av ikke-sterile sprøyter til injeksjon, ved injisering av donert blod eller preparater inneholder viruset, med morsmelk).

I henhold til del 4 i art. 122 i straffeloven i Russland, er objektivsiden den utilstrekkelige ytelsen til profesjonelle plikter av en person (sterilisering av sprøyter av dårlig kvalitet, testing av dårlig kvalitet av donert blod osv.), Noe som resulterte i at en annen person var infisert med HIV-infeksjon. I dette tilfellet er det avgjørende å etablere et årsakssammenheng mellom feilaktig ytelse av faglige plikter og konsekvensene. I dette tilfellet er det avgjørende å etablere en årsakssammenheng mellom utilstrekkelig ytelse av faglige plikter og konsekvensene;
3) emne: en person som har fylt 16 år på tidspunktet for kriminaliteten, infisert med HIV-infeksjonsviruset; under del 4 i art. 122 i straffeloven i Russland, er et spesielt emne en person som utfører sine yrkesoppgaver (primært medisinsk personell);
4) Den subjektive siden: direkte eller indirekte hensikt, samt resultatet av kriminell levit. Faget er klar over at han ved sin handling setter en annen person i fare for å bli smittet med hiv, og han vil heller ha det eller er likegyldig. Det adskiller seg fra forsettlig drap, fordi gjerningsmannen ikke har et mål om manglende liv.

Subjektiv side: i henhold til del 4 av art. Straffelovens § 122 er preget av uaktsomhet.

Kvalifiserende tegn på en forbrytelse er den samme handlingen begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig (del 2 i artikkel 122 i straffeloven i Russland).

2. Gjeldende lov. Administrativ kodeks for Russland (artikkel 6.1).

3. Rettslig praksis. Citizen P. ble funnet skyldig i å ha blitt smittet med hiv i perioden fra 6. mars 2007 til 19. mars 2010, og bodde hos Mr. V., da han visste at han hadde sykdommen, og ble dømt i del 2 i artikkelen. 122 i straffeloven i Russland til 1 (ett) år med seks (seks) måneders fengsel, med en setning som ble servert i en generell regjeringskorrektjonskoloni (for mer informasjon, cassation-definisjonen av Storbritannia i straffesaker fra Moskva-domstolen 17. januar 2012 i tilfelle N 22-99 / 12).

Konsultasjoner og kommentarer til advokater etter artikkel 122 i straffeloven i Russland

Hvis du fortsatt har spørsmål om artikkel 122 i straffeloven i Russland, og du vil være sikker på at informasjonen som er gitt er relevant, kan du konsultere advokater på nettstedet vårt.

Du kan stille et spørsmål på telefon eller på nettsiden. Primære konsultasjoner holdes gratis fra kl. 09.00 til 21.00 hver dag i Moskva. Spørsmål mottatt fra 21.00 til 9.00 behandles neste dag.

Artikkel 122. Infeksjon med HIV

1. Bevisst plassering av en annen person i fare for å bli smittet med hiv -

straffes med begrensning av frihet i inntil tre år, eller med tvangsarbeid i opptil ett år, eller arrestere i opptil seks måneder, eller fengsel i opptil ett år.

2. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon av en person som visste at han hadde sykdommen -

straffes med fengsel for begrepet opptil fem år.

3. Lovgivningen fastsatt i del to av denne artikkelen, begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig,

straffes med fengsel for begrepet opptil åtte år med fratatt rett til å holde bestemte stillinger eller å delta i bestemte aktiviteter i opptil ti år eller uten det.

4. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver -

straffes med tvangsarbeid i opptil fem år med berøvelse av retten til å okkupere bestemte stillinger eller engasjere seg i visse aktiviteter i opptil tre år eller med frihetsberøvelse i opptil fem år med fratatt rett til å holde visse stillinger eller delta i bestemte aktiviteter i opptil tre år.

Merk. Personen som begikk de handlinger som er fastsatt i første eller andre del av denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er i fare for å være smittet eller smittet med hiv, har blitt advart om den første persons sykdom og frivillig ble enige om å iverksette tiltak som skapt fare for infeksjon.

Kommentar til artikkel 122 i straffeloven i Russland

1. Den objektive siden av bevisst å plassere en annen person i faren for å bli smittet med HIV, uttrykkes både i handling og manglende handling. I medisin antas det at HIV-viruset overføres gjennom seksuell kontakt, gjennom blod eller dets rusmidler, med morsmelk. Forebygging av denne sykdommen er regulert av den føderale lov av 30. mars 1995 N 38-ФЗ "På forebygging av spredning i den russiske føderasjonen av sykdommen forårsaket av humant immunsviktvirus (HIV-infeksjon)" (som endret 12. august 1996 9. januar 1997 7. august 2000, 22. august 2004, 18. oktober 2007, 23. juli 2008) (СЗ Russland. 1995. N 14. St. 1212; 1996. N 34. St. 4027; 1997. N 3. St. 352; 2000. N 33. St. 3348; 2004. N 35. St. 3607; 2007. N 43. St. 5084; 2008 N 30. St. 3616).

2. Et lovbrudd anses å være gjennomført fra det øyeblikket en annen person er utsatt for å bli smittet med hiv. Metoden kan være forskjellig, for eksempel at en HIV-infisert person har samleie med en sunn person, bruker den samme sprøyten under en injeksjon, etc.

3. Den subjektive siden av kriminaliteten uttrykkes direkte, siden loven angir en "bevisst bestemmelse".

4. Faget av en forbrytelse er en person som har fylt 16 år.

5. Den objektive siden av kriminaliteten, i henhold til artikkel 2 i art. 122 i straffeloven, uttrykt i loven som skapte risikoen for HIV-infeksjon hos en annen person, konsekvensen i form av den faktiske infeksjonen til en annen person med HIV-infeksjon og tilstedeværelsen av et årsakssammenheng mellom dem.

6. Den subjektive siden av kriminaliteten uttrykkes av en hensynsløs form for skyld. Ved forsettlig infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon, må gjerningsmannen være ansvarlig under Art. 111 i straffeloven, siden denne sykdommen er uhelbredelig, slutter i døden.

7. Kriminalitetens gjenstand er en spesiell person - en person som har fylt 16 år, som er klar over at de er smittet med hiv.

8. I del 3 i art. Straffelovens § 122 fastsetter en kvalifisert type av denne forbrytelsen for to eller flere personer eller i forhold til en bevisst mindre.

9. I del 4 i art. Straffelovens § 122 gir ansvar for å infisere en annen person med hiv-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av sine faglige plikter.

10. Den objektive siden av denne sammensetningen er preget av brudd på visse regler for forebygging av denne sykdommen, for eksempel brudd på reglene for fjerning av organer og vev fra donor, blodtransfusjon og preparater, ikke-sterile instrumenter, sprøyter, etc., brukes under injeksjoner når dårlig analyse utføres.

11. Den subjektive siden uttrykkes av hensynsløs form for skyld.

12. Kriminalitetens gjenstand er en spesiell lege, pasient, sykepleier, laboratorie tekniker, apotek.

13. Ifølge fotnoten frigjøres en hiv-smittet person fra strafferettslig ansvar dersom tre forhold samtidig er nødvendige: a) den handling han begår av ham faller innenfor omfanget av del 1 eller del 2 av artikkelen som blir kommentert; b) offeret ble omgående advart om HIV-infeksjonen av sykdommen, dvs. før du begår handlinger som har skapt en trussel om infeksjon, for eksempel før samleie med en hiv-smittet person, før injeksjon av et legemiddel med en sprøyte brukt før det av en HIV-infisert person, osv. c) offeret frivillig ble enige om å utføre slike tiltak. Det hevder ikke at den hiv-smittede personen selv eller andre personer, for eksempel slektninger, venner, bekjente osv. Advarte offeret om sykdommens tilstedeværelse, siden betingelsen for utgivelse er bare frivillige tiltak for det informerte offeret, og ikke den hiv-smittede personen.

Kommentarer til ST 122 i straffeloven i Russland

Artikkel 122 i straffeloven. HIV-infeksjon

Kommentar til artikkel 122 i straffeloven i Russland:

1. Denne artikkelen, etter vår mening, gir tre separate forbrytelser. For det første er det forsettlig tilførsel av en annen person til risikoen for HIV-infeksjon (del 1 i artikkel 122). For det andre snakker vi om infeksjon av en annen person med en HIV-infeksjon av en person som visste om forekomsten av denne sykdommen i ham (del 2, 3). For det tredje er ansvaret mulig for en person som har smittet en annen person med HIV-infeksjon på grunn av uaktsomhet av deres faglige plikter.

2. Kriminalisering av trusselen mot infeksjon kan godt forklares av den økte faren for denne sykdommen, som til nå er uhelbredelig og fører til døden.

3. På den objektive siden medfører bevisst å sette i fare for infeksjon at gjerningsmannen ved sine handlinger skaper virkelige forhold under hvilke det er fare for at en annen person blir infisert med HIV-infeksjon. Corpus delicti av denne typen kalles forkortet i strafferettssteorien og anses faktisk fullført på forberedelsesstadiet. Vi kan snakke om samleie uten verneutstyr, bruk av ikke-sterile medisinske instrumenter, disponible sprøyter til injeksjon av legemidler.

4. Den subjektive siden av kriminaliteten, under artikkel 1 i Art. Straffelovens § 122, er preget av direkte hensikt. Videre er gjerningsmannen klar over kunnskapen om å sette en annen person i fare for infeksjon. Motivet og hensikten er ikke viktig for kvalifisering, men tas i betraktning ved straffefeil.

5. En forbrytelse er en generell, fysisk sane person som har fylt 16 år. I dette tilfellet refererer dette ikke bare til personen som visste om tilstedeværelsen av HIV-infeksjon eller som lider av denne sykdommen, men også til enhver annen person som er klar over forekomsten av HIV-infeksjon i faget og forsettlig utfører farlige handlinger (gjør injeksjoner med en sprøyte fra en pasient til andre rusmisbrukere, organiserer promiskuøs sex, etc.).

6. I henhold til del 2 i art. Straffelovens § 122, corpus delicti er materiell, anses det å være fullført når offeret er infisert med HIV-infeksjon, og det er en årsakssammenheng mellom gjerningsmannens handlinger og konsekvensene. Den subjektive siden i dette tilfellet er preget av en forsettlig og hensynsløs form for skyld. Men det er utelukket oppdrag av en forbrytelse av uaktsomhet. Den skyldige personen virker oftest med likegyldighet eller frivolitet.

7. Faren for en forbrytelse er en spesiell, fysisk, sane person som har fylt 16 år og som visste at han hadde HIV-infeksjon.
I henhold til artikkel 3 nr. Straffelovens § 122, vil forbryteren bli innført hvis han infiserer to eller flere personer eller mindreårige (se kommentarene til straffelovens artikkel 121).

8. Det spesielle emnet vil være ansvarlig i henhold til del 4 i art. Straffelovens § 122. Vi snakker om en person som feilaktig oppfylte hans faglige plikter og tillot infeksjon i denne forbindelse. Dette gjelder hovedsakelig for medisinske arbeidere, arbeidere på blodtransfusjonsstasjoner, som ofte opptrer frivoløst eller uforsiktig (de steriliserer medisinsk verktøy sterkt, bruker engangssprøyter, etc.).

9. Artikkel 122 er supplert med et notat som angir grunnlaget for unntak fra strafferettslig ansvar. Poenget er at personen som begikk handlingene som er gitt i del 1 eller 2 i denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er utsatt for infeksjon eller er smittet med hiv, har blitt advart omgående denne sykdommen og frivillig enige om å ta tiltak som skapte faren for infeksjon. Samtidig bør det klart fastslås at samtykke fra offeret til oppdrag av handlinger som skaper faren for infeksjon, eller det som fører til slik, gis ved hjelp av fri vilje.

Artikkel 122 i straffeloven. HIV-infeksjon

HIV er en veldig forferdelig diagnose og trussel mot vårt samfunn. Hvert år dør hundrevis eller tusenvis av mennesker av aids. Det er derfor artikkel 122 i straffeloven i Russland sier sanksjoner for de som visste om deres sykdom og bevisst utsatt faren for å infisere andre borgere. Medarbeidere av medisinske institusjoner kan også holdes ansvarlige for denne grusomheten hvis de i løpet av sin faglige virksomhet tillot sunne mennesker å bli smittet med hiv.

hoved~~POS=TRUNC

Hver person vet at HIV ikke kan helbredes og fører til døden til en person, fordi immuniteten er så svak at den ikke blir i stand til å kjempe alene, selv med forkjølelse. Derfor er gjenstanden for denne kriminaliteten ikke bare helse, men også menneskeliv.

Det er juridisk definert at ansvaret for gjerningsmannen, som vet om sin sykdom, kommer når han har smittet en annen person med et virus eller setter den sistnevnte i fare for å få hiv. Dette er angitt i straffelovens artikkel 122. Hvis en smittet person har samleie med en sunn person, setter han dermed stor risiko. Men dette vil bli betraktet som en forbrytelse bare hvis den sistnevnte ikke visste om sykdommen til sin partner, og gjerningsmannen skjulte sin diagnose av personlige grunner.

Eksisterende problemer

Dessverre, men i praksis er det veldig vanskelig å bevise sammensetningen av kriminaliteten og bringe den smittede personen til retten. Faktisk er mange mennesker med hiv-status i de fleste tilfeller ikke klar over diagnosen deres og vil finne ut om det under en tilfeldig undersøkelse. I tillegg kjønnsarbeidere og folk som bruker medisiner, spør aldri hvem av partnere og bekjente kunne smitte dem med denne sykdommen. Dermed fortsetter infeksjonen av friske mennesker med straffrihet.

struktur

Corpus delicti er dannet bare hvis gjerningsmannen visste om sin sykdom på forhånd og ikke advarte en annen person om det. Det spiller ingen rolle her om en sunn person er infisert eller ikke. Kriminaliteten anses som komplett når en annen person er truet av infeksjon. Dette er angitt i artikkel 122 i Russlands straffelov. Corpus delicti i dette tilfellet vil være som følger:

  • emne (bare sane borger, hvis alder er minst 16 år);
  • objektet er den menneskelige helse som angriperen angriper;
  • Den subjektive siden av gjerningen er uttrykt i direkte hensikt når hivbæreren ønsker å infisere en annen person med dette viruset eller håper at dette ikke vil skje, men fortsatt gjør kriminelle handlinger på egen lunskap eller behandler det med likegyldighet;
  • Målsiden manifesterer seg i å sette en sunn person i fare for HIV-infeksjon eller infeksjon med et virus (seksuelt, gjennom en sprøyte til injeksjon).

Hvis sykdommen ble overført til en person gjennom blod under en operasjon eller behandling i en medisinsk institusjon, bør ansatte i denne organisasjonen holdes ansvarlig for dette. Straffen for tjenestemenn som har smittet sunn folk med hiv, er fastsatt i artikkel 122 i Russlands straffelov.

Setter i fare

Hvis en person var oppmerksom på at han var HIV-positiv, men til tross for dette hadde han sex med en sunn, uvitende om partnerenes diagnose. Det betyr at den smittede borger begikk den grusomhet som straffelovens artikkel 122 fastsetter for sanksjoner.

Den angitte kriminelle handlingen utføres alltid skyldig bevisst. Tross alt vet angriperen på forhånd at han kan infisere en annen person med HIV-infeksjon, men gjør fortsatt sine ulovlige handlinger. For eksempel bruker den en enkelt nål med den til å injisere eller gå inn i seksuell kontakt uten beskyttelse.

Artikkel 122, straffelovens del 1, inneholder sanksjoner for hiv-smittede personer som visste om diagnosen deres, men rapporterte ikke det til friske mennesker som de hadde nært forhold til eller brukte vanlige midler til å bruke narkotika og dermed sette dem i fare virusinfeksjon.

Hva sier loven?

Straffen for å sette offeret i fare for infeksjon eller HIV-overføring finnes i artikkel 122 i straffeloven i Russland. Det er umulig å være uenig med kommentarer. Faktisk, i dette tilfellet er faren ikke bare helse, men også livet til friske mennesker som ikke er bærere av hiv. Del 1 av denne artikkelen handler om bevisst å bli smittet med HIV.

Emnet for forbrytelsen i den andre delen av art. Straffelovens § 122 vil bare være den personen som er bærer av viruset. Med andre ord, en hiv-smittet person som kjenner sin diagnose og har inngått seksuell kontakt med en sunn person og har smittet ham, vil være ansvarlig for loven, men bare hvis partneren ikke mistenkte at skyldige var syke.

En alvorlig straff venter en angriper hvis han har smittet flere personer eller en mindreårig med et virus. For dette kan skyldige vente på straff på åtte års fengsel.

Det skal også bemerkes at tjenestemannen, gjennom hvilken feil en sunn person ble smittet med hiv, vil være ansvarlig for sine kriminelle handlinger i henhold til loven.

Analyse av artikkel 122 i straffeloven i Russland

Denne handlingen anses å være fullført i øyeblikket da gjerningsmannen, ved sine kriminelle handlinger, truet med å infisere en sunn person eller smittet ham med hiv. Med andre ord kan det sies at denne artikkelen har flere kvalifiserende komposisjoner av grusomhet.

I det første tilfellet kan motivet være en person som ikke lider av denne diagnosen, men skyver sin handling under infeksjon med et virus av en sunn person. For eksempel, i tilfeller der forhandleren tilbyr narkomanen som skal injiseres med en sprøyte som allerede er brukt av en smittet statsborger. Samtidig er gjerningsmannen fullstendig klar over hans handlingers feil. Denne handlingen er alltid gjort bevisst.

Den andre, tredje og fjerde del av straffelovens artikkel 122 inneholder straff for å overføre viruset til en sunn person. Kriminaliteten her vil være over i øyeblikket da offeret har blitt syk med hiv.

Hvis et virus har blitt smittet av flere personer eller en mindreårig, vil grusomheten ha en spesiell kvalifiserende sammensetning.

Den fjerde delen av denne artikkelen inneholder bare straff for de personer som i løpet av deres direkte faglige oppgaver tillot en sunn person å bli smittet med hiv. Lov i dette tilfellet anses uforsiktig.

sanksjoner

I tilfelle at en skyldig person ved sine handlinger setter en sunn person i fare for å få hiv, vil han bli straffet i form av:

  • begrensninger på frihet i en periode på opptil tre år;
  • fengsel opp til et år
  • arrestere opptil 6 måneder;
  • Gjennomføring av tvangsarbeid (kun opptil ett år).

Disse sanksjonene er fastsatt i artikkel 122 i straffeloven i Russland. HIV-infeksjon av en borger er straffbart og er regnet som en forbrytelse. Straffen for gjerning kan nå opptil fem år på isolasjonssteder fra samfunnet.

I tilfelle at en smittet person som kjente til diagnosen, ble skadet flere personer eller tenåringer, står han opp til 8 år i fengsel. Retten har også rett til å tildele ytterligere sanksjoner til angriperen.

Hvis gjerningsmannen var en ansatt i en medisinsk organisasjon og tillot viruset å smitte en person på grunn av dårlig ytelse av de plikter som er tildelt ham, vil han bli straffet med:

  • Gjennomføringen av tvangsarbeid (opptil 5 år) kan også gi ytterligere sanksjoner i form av forbud mot å engasjere seg i visse aktiviteter;
  • isolasjon fra samfunnet i en periode på opptil fem år.

Artikkel 122. Infeksjon med HIV

1. Bevisst plassering av en annen person i fare for å bli smittet med hiv -
straffes med begrensning av frihet i inntil tre år, eller med tvangsarbeid i opptil ett år, eller arrestere i opptil seks måneder, eller fengsel i opptil ett år.

2. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon av en person som visste at han hadde sykdommen -
straffes med fengsel for begrepet opptil fem år.

3. Lovgivningen fastsatt i del to av denne artikkelen, begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig,
straffes med fengsel for begrepet opptil åtte år med fratatt rett til å holde bestemte stillinger eller å delta i bestemte aktiviteter i opptil ti år eller uten det.

4. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver -
straffes med tvangsarbeid i opptil fem år med berøvelse av retten til å okkupere bestemte stillinger eller engasjere seg i visse aktiviteter i opptil tre år eller med frihetsberøvelse i opptil fem år med fratatt rett til å holde visse stillinger eller delta i bestemte aktiviteter i opptil tre år.

Merk. Personen som begikk de handlinger som er fastsatt i første eller andre del av denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er i fare for å være smittet eller smittet med hiv, har blitt advart om den første persons sykdom og frivillig ble enige om å iverksette tiltak som skapt fare for infeksjon.

Kommentar til artikkel 122 i straffeloven i Russland

1. Den objektive siden av en forbrytelse uttrykkes i etableringen av en reell trussel om at en annen person er smittet med hiv. Metoden for å begå en forbrytelse påvirker ikke kvalifikasjonen, det bestemmes av metoden for å sprede immunbristviruset: gjennom samleie, gjennom blodet i prosessen, for eksempel dets transfusjon, etc.

2. Et lovbrudd anses å være gjennomført fra det øyeblikket en annen person er utsatt for å bli smittet med hiv.

3. Den subjektive siden av kriminaliteten er preget av skyld i form av direkte hensikt.

4. Faget av en forbrytelse er en person som har fylt 16 år. Fare for infeksjon med denne sykdommen kan skape ikke bare de syke og smittet med hiv, men også for eksempel medisinske fagfolk.

5. Begynnelsen av konsekvenser i form av infeksjon av en annen person med en HIV-infeksjon er anerkjent som kvalifiserende tegn (del 2 i artikkel 122); Kriminaliteten i dette tilfellet er preget av skyld i form av hensikt (direkte eller indirekte) eller uaktsomhet (vanligvis frivolitet).

6. I del 3 i art. 122 gir strafferettslig ansvar for HIV-infeksjon av en person som visste om forekomsten av denne sykdommen hos to eller flere personer eller en mindreårig.

Den føderale loven av 29. februar 2012 N 14-FZ fra artikkelenes tekst utelukker en indikasjon på kunnskapen om den lille alderen til offeret. Men hvis gjerningsmannen ikke skjønte at offeret ikke var 18 år, ville det fortsatt ikke være mulig å pålegge kvalifikasjonsattributtet i spørsmålet. Kort historien påvirker således ikke bruken av anvendelse av artikkel 3 i art. 122.

7. Gjenstanden i forbrytelsen i del 4 i art. 122, kan bare være en person som er profesjonelt assosiert med behandling eller omsorg for de smittede eller infiserte med HIV, kvittering og lagring av blod. Feilen til personen er preget av uaktsomhet.

En annen kommentar til artikkel 122 i straffeloven i Russland

1. Denne artikkelen, etter vår mening, gir tre separate forbrytelser. For det første er det forsettlig tilførsel av en annen person til risikoen for HIV-infeksjon (del 1 i artikkel 122). For det andre snakker vi om infeksjon av en annen person med en HIV-infeksjon av en person som visste om forekomsten av denne sykdommen i ham (del 2, 3). For det tredje er ansvaret mulig for en person som har smittet en annen person med HIV-infeksjon på grunn av uaktsomhet av deres faglige plikter.

2. Kriminalisering av trusselen mot infeksjon kan godt forklares av den økte faren for denne sykdommen, som til nå er uhelbredelig og fører til døden.

3. På den objektive siden medfører bevisst å sette i fare for infeksjon at gjerningsmannen ved sine handlinger skaper virkelige forhold under hvilke det er fare for at en annen person blir infisert med HIV-infeksjon. Corpus delicti av denne typen kalles forkortet i strafferettssteorien og anses faktisk fullført på forberedelsesstadiet. Vi kan snakke om samleie uten verneutstyr, bruk av ikke-sterile medisinske instrumenter, disponible sprøyter til injeksjon av legemidler.

4. Den subjektive siden av kriminaliteten, under artikkel 1 i Art. Straffelovens § 122, er preget av direkte hensikt. Videre er gjerningsmannen klar over kunnskapen om å sette en annen person i fare for infeksjon. Motivet og hensikten er ikke viktig for kvalifisering, men tas i betraktning ved straffefeil.

5. En forbrytelse er en generell, fysisk sane person som har fylt 16 år. I dette tilfellet refererer dette ikke bare til personen som visste om tilstedeværelsen av HIV-infeksjon eller som lider av denne sykdommen, men også til enhver annen person som er klar over forekomsten av HIV-infeksjon i faget og forsettlig utfører farlige handlinger (gjør injeksjoner med en sprøyte fra en pasient til andre rusmisbrukere, organiserer promiskuøs sex, etc.).

6. I henhold til del 2 i art. Straffelovens § 122, corpus delicti er materiell, anses det å være fullført når offeret er infisert med HIV-infeksjon, og det er en årsakssammenheng mellom gjerningsmannens handlinger og konsekvensene. Den subjektive siden i dette tilfellet er preget av en forsettlig og hensynsløs form for skyld. Men det er utelukket oppdrag av en forbrytelse av uaktsomhet. Den skyldige personen virker oftest med likegyldighet eller frivolitet.

7. Faren for en forbrytelse er en spesiell, fysisk, sane person som har fylt 16 år og som visste at han hadde HIV-infeksjon.

I henhold til artikkel 3 nr. Straffelovens § 122, vil forbryteren bli innført hvis han infiserer to eller flere personer eller mindreårige (se kommentarene til straffelovens artikkel 121).

8. Det spesielle emnet vil være ansvarlig i henhold til del 4 i art. Straffelovens § 122. Vi snakker om en person som feilaktig oppfylte hans faglige plikter og tillot infeksjon i denne forbindelse. Dette gjelder hovedsakelig for medisinske arbeidere, arbeidere på blodtransfusjonsstasjoner, som ofte opptrer frivoløst eller uforsiktig (de steriliserer medisinsk verktøy sterkt, bruker engangssprøyter, etc.).

9. Artikkel 122 er supplert med et notat som angir grunnlaget for unntak fra strafferettslig ansvar. Poenget er at personen som begikk handlingene som er gitt i del 1 eller 2 i denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er utsatt for infeksjon eller er smittet med hiv, har blitt advart omgående denne sykdommen og frivillig enige om å ta tiltak som skapte faren for infeksjon. Samtidig bør det klart fastslås at samtykke fra offeret til oppdrag av handlinger som skaper faren for infeksjon, eller det som fører til slik, gis ved hjelp av fri vilje.

Artikkel 122 i straffeloven. HIV-infeksjon (gjeldende versjon)

1. Bevisst plassering av en annen person i fare for å bli smittet med hiv -

straffes med begrensning av frihet i inntil tre år, eller med tvangsarbeid i opptil ett år, eller arrestere i opptil seks måneder, eller fengsel i opptil ett år.

2. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon av en person som visste at han hadde sykdommen -

straffes med fengsel for begrepet opptil fem år.

3. Lovgivningen fastsatt i del to av denne artikkelen, begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig,

straffes med fengsel for begrepet opptil åtte år med fratatt rett til å holde bestemte stillinger eller å delta i bestemte aktiviteter i opptil ti år eller uten det.

4. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver -

straffes med tvangsarbeid i opptil fem år med berøvelse av retten til å okkupere bestemte stillinger eller engasjere seg i visse aktiviteter i opptil tre år eller med frihetsberøvelse i opptil fem år med fratatt rett til å holde visse stillinger eller delta i bestemte aktiviteter i opptil tre år.

Merk. Personen som begikk de handlinger som er fastsatt i første eller andre del av denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er i fare for å være smittet eller smittet med hiv, har blitt advart om den første persons sykdom og frivillig ble enige om å iverksette tiltak som skapt fare for infeksjon.

Kommenter Art. Straffelovens § 122

1. Den objektive siden av en forbrytelse uttrykkes i etableringen av en reell trussel om at en annen person er smittet med hiv. Metoden for å begå en forbrytelse påvirker ikke kvalifikasjonen, det bestemmes av metoden for å sprede immunbristviruset: gjennom samleie, gjennom blodet i prosessen, for eksempel dets transfusjon, etc.

2. Et lovbrudd anses å være gjennomført fra det øyeblikket en annen person er utsatt for å bli smittet med hiv.

3. Den subjektive siden av kriminaliteten er preget av skyld i form av direkte hensikt.

4. Faget av en forbrytelse er en person som har fylt 16 år. Fare for infeksjon med denne sykdommen kan skape ikke bare de syke og smittet med hiv, men også for eksempel medisinske fagfolk.

5. Begynnelsen av konsekvenser i form av infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon er anerkjent som kvalifiserende tegn (del 2 i straffelovens artikkel 122); Kriminaliteten i dette tilfellet er preget av skyld i form av hensikt (direkte eller indirekte) eller uaktsomhet (vanligvis frivolitet).

6. Gjenstanden i forbrytelsen i del 4 i art. Straffelovens § 122, kan bare være en person som er profesjonelt assosiert med behandling eller omsorg for de smittede eller smittet med HIV, oppnå og lagre blod. Feilen til personen er preget av uaktsomhet.

Artikkel 122. Infeksjon med HIV

1. Bevisst plassering av en annen person i fare for å bli smittet med hiv -

straffes med begrensning av frihet i inntil tre år, eller med tvangsarbeid i opptil ett år, eller arrestere i opptil seks måneder, eller fengsel i opptil ett år.

2. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon av en person som visste at han hadde sykdommen -

straffes med fengsel for begrepet opptil fem år.

3. Lovgivningen fastsatt i del to av denne artikkelen, begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig,

straffes med fengsel for begrepet opptil åtte år med fratatt rett til å holde bestemte stillinger eller å delta i bestemte aktiviteter i opptil ti år eller uten det.

4. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver -

straffes med tvangsarbeid i opptil fem år med berøvelse av retten til å okkupere bestemte stillinger eller engasjere seg i visse aktiviteter i opptil tre år eller med frihetsberøvelse i opptil fem år med fratatt rett til å holde visse stillinger eller delta i bestemte aktiviteter i opptil tre år.

Merk. Personen som begikk de handlinger som er fastsatt i første eller andre del av denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er i fare for å være smittet eller smittet med hiv, har blitt advart om den første persons sykdom og frivillig ble enige om å iverksette tiltak som skapt fare for infeksjon.

Kommentar til artikkel 122 i straffeloven i Russland

1. Den objektive siden av bevisst å plassere en annen person i faren for å bli smittet med HIV, uttrykkes både i handling og manglende handling. I medisin antas det at HIV-viruset overføres gjennom seksuell kontakt, gjennom blod eller dets rusmidler, med morsmelk. Forebygging av denne sykdommen er regulert av den føderale lov av 30. mars 1995 N 38-ФЗ "På forebygging av spredning i den russiske føderasjonen av sykdommen forårsaket av humant immunsviktvirus (HIV-infeksjon)" (som endret 12. august 1996 9. januar 1997 7. august 2000, 22. august 2004, 18. oktober 2007, 23. juli 2008) (СЗ Russland. 1995. N 14. St. 1212; 1996. N 34. St. 4027; 1997. N 3. St. 352; 2000. N 33. St. 3348; 2004. N 35. St. 3607; 2007. N 43. St. 5084; 2008 N 30. St. 3616).

2. Et lovbrudd anses å være gjennomført fra det øyeblikket en annen person er utsatt for å bli smittet med hiv. Metoden kan være forskjellig, for eksempel at en HIV-infisert person har samleie med en sunn person, bruker den samme sprøyten under en injeksjon, etc.

3. Den subjektive siden av kriminaliteten uttrykkes direkte, siden loven angir en "bevisst bestemmelse".

4. Faget av en forbrytelse er en person som har fylt 16 år.

5. Den objektive siden av kriminaliteten, i henhold til artikkel 2 i art. 122 i straffeloven, uttrykt i loven som skapte risikoen for HIV-infeksjon hos en annen person, konsekvensen i form av den faktiske infeksjonen til en annen person med HIV-infeksjon og tilstedeværelsen av et årsakssammenheng mellom dem.

6. Den subjektive siden av kriminaliteten uttrykkes av en hensynsløs form for skyld. Ved forsettlig infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon, må gjerningsmannen være ansvarlig under Art. 111 i straffeloven, siden denne sykdommen er uhelbredelig, slutter i døden.

7. Kriminalitetens gjenstand er en spesiell person - en person som har fylt 16 år, som er klar over at de er smittet med hiv.

8. I del 3 i art. Straffelovens § 122 fastsetter en kvalifisert type av denne forbrytelsen for to eller flere personer eller i forhold til en bevisst mindre.

9. I del 4 i art. Straffelovens § 122 gir ansvar for å infisere en annen person med hiv-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av sine faglige plikter.

10. Den objektive siden av denne sammensetningen er preget av brudd på visse regler for forebygging av denne sykdommen, for eksempel brudd på reglene for fjerning av organer og vev fra donor, blodtransfusjon og preparater, ikke-sterile instrumenter, sprøyter, etc., brukes under injeksjoner når dårlig analyse utføres.

11. Den subjektive siden uttrykkes av hensynsløs form for skyld.

12. Kriminalitetens gjenstand er en spesiell lege, pasient, sykepleier, laboratorie tekniker, apotek.

13. Ifølge fotnoten frigjøres en hiv-smittet person fra strafferettslig ansvar dersom tre forhold samtidig er nødvendige: a) den handling han begår av ham faller innenfor omfanget av del 1 eller del 2 av artikkelen som blir kommentert; b) offeret ble omgående advart om HIV-infeksjonen av sykdommen, dvs. før du begår handlinger som har skapt en trussel om infeksjon, for eksempel før samleie med en hiv-smittet person, før injeksjon av et legemiddel med en sprøyte brukt før det av en HIV-infisert person, osv. c) offeret frivillig ble enige om å utføre slike tiltak. Det hevder ikke at den hiv-smittede personen selv eller andre personer, for eksempel slektninger, venner, bekjente osv. Advarte offeret om sykdommens tilstedeværelse, siden betingelsen for utgivelse er bare frivillige tiltak for det informerte offeret, og ikke den hiv-smittede personen.

Artikkel 122. Infeksjon med HIV

1. Bevisst plassering av en annen person i fare for å bli smittet med hiv -

straffes med begrensning av frihet i inntil tre år, eller med tvangsarbeid i opptil ett år, eller arrestere i opptil seks måneder, eller fengsel i opptil ett år.

(som endret ved føderale lover datert 07.03.2011 N 26-FZ, datert 07.12.2011 N 420-FZ)

2. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon av en person som visste at han hadde sykdommen -

straffes med fengsel for begrepet opptil fem år.

3. Lovgivningen fastsatt i del to av denne artikkelen, begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig,

(som endret ved føderal lov av 29.02.2012 N 14-FZ)

straffes med fengsel for begrepet opptil åtte år med fratatt rett til å holde bestemte stillinger eller å delta i bestemte aktiviteter i opptil ti år eller uten det.

(som endret ved føderal lov av 29.02.2012 N 14-FZ)

4. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver -

straffes med tvangsarbeid i opptil fem år med berøvelse av retten til å okkupere bestemte stillinger eller engasjere seg i visse aktiviteter i opptil tre år eller med frihetsberøvelse i opptil fem år med fratatt rett til å holde visse stillinger eller delta i bestemte aktiviteter i opptil tre år.

(som endret ved føderal lov av 07.12.2011 N 420-FZ)

Merk. Personen som begikk de handlinger som er fastsatt i første eller andre del av denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er i fare for å være smittet eller smittet med hiv, har blitt advart om den første persons sykdom og frivillig ble enige om å iverksette tiltak som skapt fare for infeksjon.

(notatet er introdusert av føderal lov av 08.12.2003 N 162-ФЗ)

Artikkel 122 i straffeloven. HIV-infeksjon

1. Bevisst plassering av en annen person i fare for å bli smittet med hiv -

straffes med begrensning av frihet i inntil tre år, eller med tvangsarbeid i opptil ett år, eller arrestere i opptil seks måneder, eller fengsel i opptil ett år.

2. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon av en person som visste at han hadde sykdommen -

straffes med fengsel for begrepet opptil fem år.

3. Lovgivningen fastsatt i del to av denne artikkelen, begått mot to eller flere personer eller mot en mindreårig,

straffes med fengsel for begrepet opptil åtte år med fratatt rett til å holde bestemte stillinger eller å delta i bestemte aktiviteter i opptil ti år eller uten det.

4. Infeksjon av en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver -

straffes med tvangsarbeid i opptil fem år med berøvelse av retten til å okkupere bestemte stillinger eller engasjere seg i visse aktiviteter i opptil tre år eller med frihetsberøvelse i opptil fem år med fratatt rett til å holde visse stillinger eller delta i bestemte aktiviteter i opptil tre år.

Merk. Personen som begikk de handlinger som er fastsatt i første eller andre del av denne artikkelen, er unntatt fra strafferettslig ansvar dersom en annen person som er i fare for å være smittet eller smittet med hiv, har blitt advart om den første persons sykdom og frivillig ble enige om å iverksette tiltak som skapt fare for infeksjon.

Kommentarer til Art. Straffelovens § 122

1. Den raske spredningen av "pesten fra det 20. århundre", som AIDS ofte kalles, er et spørsmål om alvorlig bekymring i verden, inkludert Russland. Reaksjonen på dette var vedtakelsen av en rekke lovgivningsmessige handlinger, inkludert den føderale lov av 30.03.95 N 38-ФЗ "På forebygging av spredning i den russiske føderasjonen av sykdommen forårsaket av det humane immunsviktviruset (HIV)".

NW RF. 1995. N 14. Art. 1212.

2. Ifølge del 1 i den kommenterte artikkelen er en bevisst å sette en annen person i fare for å bli smittet med hiv anerkjent som straffbart. Enhver person kan være et offer, men oftere blir det en representant for en "risikogruppe": narkomaner; promiskuøse sexarbeidere, etc.

3. Den objektive siden er å sette en annen person i fare for å bli smittet av hiv (en tort-skapelse).

HIV-infeksjon, eller immunbristviruset, infiserer immunforsvaret, som er utviklet for å beskytte det mot sykdom, som virker som forårsaker av en farlig sykdom - aids. Denne sykdommen er fortsatt uhelbredelig og slutter derfor uunngåelig i døden.

4. Kriminaliteten anses som ferdig når den reelle faren for smitte er opprettet. HIV-infeksjon kommer inn i kroppen seksuelt, gjennom kontakt av skadede deler av kroppen eller gjennom blodet. Fare for infeksjon oppstår, for eksempel i samleie av en HIV-smittet person uten beskyttende (prevensjonsmiddel), når de får en annen person en brukt sprøyte til injeksjon av legemidler, etc. Blant HIV-smittede mennesker i Russland er over 90% narkomaner.

For anerkjennelse av en forbrytelse som fullført, spiller det ingen rolle at det i en bestemt sak ikke var en faktisk smitte med hiv.

5. Kriminalitetens gjenstand er en person som er hiv-smittet eller lider av aids. Som smittsomme pasienter er de forpliktet til å overholde de relevante hygieniske og hygieniske regler ved kontakt med personer som ikke er smittet med denne smitte (lovens artikkel 13). De bør ikke ha samleie, bruke vanlige husholdningsartikler, være donorer osv.

6. Den subjektive siden er preget av en uttalt. Den hiv-smittede personen, som vet nødvendigheten av å observere visse hygieniske og hygieniske regler, bevisst forsømmer dem, bryter disse reglene, ved å vite at han setter offeret i fare for infeksjon.

7. Samtykke til offeret mot risikoen for å bli smittet med hiv (for eksempel samtykke til samleie med en hiv-smittet person) i samsvar med notatet til kunst. 122 utelukker strafferettslig ansvar.

8. Infeksjon med HIV-infeksjon medfører ansvar i del 2 av art. 122, mens imputasjonen av del 1 av artikkelen ikke er nødvendig. Den samlede kvalifikasjonen er nødvendig dersom ofrene er to personer, hvorav den ene er infisert, og den andre er utsatt for infeksjon.

9. Infeksjon med HIV-infeksjon i enkelte formuleringer er anerkjent som kvalifiserende omstendighet (for eksempel avsnitt "b" i del 3 i artikkel 131 og 132 i straffeloven). I dette tilfellet, i henhold til konkurransens regler for delen og hele tilleggskvalifikasjonen under kunst. 122 er ikke nødvendig.

10. Kriminaliteten anses å ha blitt gjennomført siden øyeblikket av den faktiske infeksjonen, innføringen av HIV-infeksjon i offerets kropp.

11. Del 3 i kommentert artikkel identifiserer kvalifiserende omstendigheter som allerede er vurdert i forhold til andre lovbrudd i Ch. 16.

12. Den subjektive siden av handlingene som er beskrevet i del 2 og 3 i art. 122, preget av både hensikt og uaktsomhet.

13. En bestemt type kriminalitet er anerkjent som infisert en annen person med HIV-infeksjon på grunn av feilaktig ytelse av en persons yrkesoppgaver (del 4 i artikkel 122). Emnet for denne kriminaliteten er personer som er profesjonelt involvert i behandling og omsorg for personer med immunbristvirus (leger, sykepleiere, etc.), samt ved å skaffe eller lagre blod (for eksempel blodtransfusjonsarbeiderne). På den subjektive siden involverer en handling uaktsomhet i form av levitet eller uaktsomhet. I nærvær av direkte eller indirekte hensikt kvalifiserer gjerningen ikke art. 122, og avhengig av alvorlighetsgraden av skade på helsen under kunst. Art. 115, 112, 111 eller art. Straffelovens § 105.